Fag står for faggot

av Peder Gjersem

117.-OSS_MOT_ZOMBIENE_Kristian-Hammerstad_01

Illustrert av Kristian Hammerstad

Minner fra chat, teamspeak og et gryende voksenliv.

På et av de få bildene som finnes av meg fra da jeg var liten gutt, ligger jeg på en solseng med alt for stor hettegenser, med store runde solbriller og en stor grå håndholdt Nintendo Gameboy. De små hendene mine klarer bare så vidt å gripe rundt spillmaskinen.

Der de andre barna var sosiale krabater, spilte jeg stort sett Nintendo.

Da jeg nærmet meg midten av tenårene, kom online-spillene. Disse var en åpenbaring. Jeg kunne fortsette å spille, samtidig som jeg begynte å snakke med folk online. Jeg ble kjent med ulike mennesker, og aller viktigst: Jeg lærte om mennesker.

Opplevelsene om meg og dem – om oss – alle disse møtene med mennesker i spillverdenen har etterlatt meg med en enorm bank av minner. Minner fra et gryende voksenliv.

Nattevakt

Vi står utenfor hordens bank i Dalaran, magikernes by, i verden Azeroth.

En gutt på 18 år er lei av å være guild-lederens hakkekylling. Guild-lederen er en britisk middelaldrende, forfyllet, selverklært DJ, som har sett og hørt sine bedre dager.

Gutten sier han ikke klarer å spille så godt som guild-lederen ønsker. Han prøver så godt han kan, men dør alt for ofte i bosskampene. Han får kjeft hver eneste gang han dør. Til meg forteller gutten at han er bipolar. Nå er han helt på gråten. Mens han forteller, lurer jeg på hvorfor han sier dette til akkurat meg. Den samme kvelden forteller han meg at han ikke ønsker å leve lenger. Han holder ikke ut mer.

Jeg lytter til ham, og kommer med velmenende og enkle råd.
Etterhvert virker det som han roer seg ned. Men jeg forblir online til han logger av.

Som selvmordsvakt i Dalaran, magikernes by.

Flyr på drager

For å gjennomføre en dungeon, trenger vi ideelt fem deltakere. I natt er vi bare fire.
Jeg flyr virrende rundt på dragen min mens vi leter etter en femtemann. På denne tiden av døgnet er det ikke mange online.

Dragen min flyr ikke like raskt som de andres. Min har bare 150 prosents hastighet. Deres har over 300 prosent.

På voicecomen snakker de sammen. Jeg lytter. De prater om fest, dop og spennende ting. Jenta er også kul, en slags jeg-gir-faen-rebell. Jeg ser for meg at hun ofte går med hull på knærne og har svart smørjete sminke i ansiktet.

Imens flyr jeg rundt på dragen. Jeg klarte ikke engang å få til et ordentlig navn på karakteren min. De andre forteller meg at navnet mitt betyr fitte der de bor.

Hvordan skulle jeg kunne vite det?

Rå bacon

Hva har skjedd med ham? Hvordan ble han slik en drittsekk?

Jeg husker ham fra da vi fant sammen som nybegynnere, i en ny verden med nye regler.
Han var den dumsnille enkle dansken som syntes rått bacon var det beste i verden.
Og vi var begge like ferske i denne nye verdenen.

Nå har han kommet tilbake til vår lille rollespillserver. Han har til og med tatt navnet til en annen karakter. Sikkert for å skape distanse til sin gamle avatar.

Men jeg husker han. Jeg kjente han fra før han ble elite.

Nå har han full rustning fra høyeste spillnivå, og prøver å gå på alle monstrene selv. Men de dreper ham.

Han kaller oss noobs og forlater gruppen.

Vitser

Hvis jeg hører en spøk til om jøder, innvandrere eller homser, kommer hodet mitt til å eksplodere.

Men jeg orker ikke være en white knight i kveld. Jeg sier bare at de som spøker er slemme folk. Og de ler.

Hvorfor må de prate så mye drit. Kan de ikke bare holde kjeft og spille.

Jeg liker dem jo ikke engang.

Men de er på vennelista mi. Og i morgen skal vi spille mer.

Jeg er ikke sint

Meg: … men vi prater om det på teamspeak akkurat nå
Han: Jeg er ikke på teamspeak lenger…
Meg: Ok, men jeg spurte om jeg gjorde det riktig hver eneste gang jeg aktiverte relikvieskrinet, og ingen protesterte.
Han: Jeg sa ifra gjentatte ganger at du ikke skulle gjøre det!
Meg: Det hørte ikke jeg, mikrofonen din må ha vært muted, for jeg hørte aldri noen ting fra deg. Hadde jeg hørt at du protesterte ville jeg selvfølgelig ikke gjort dette 🙁

Stillhet.

Meg: Kan du ikke unmute deg selv så kan vi prate ut om dette?

Stillhet.

Meg: Hvor gammel er du forresten?
Han: Gammel nok…
Meg: Ic.

Meg: Jeg joiner en public game, vi snakkes:)

Fag står for faggot

Streameren: Folkens, ikke bruk f i chatten, da banner jeg dere. Etter jeg lærte at fag står for faggot, liker jeg ikke at det brukes.
Meg: Troller du nå eller er du alvorlig?
Streameren: Jeg vil ha et positivt streaming-samfunn
Meg: Du er den første personen jeg har sett slå ned på homofobi på twitch
Meg: <3<3
Annen: En venn av meg sliter med depresjoner fordi han er homo og folk slenger så mye drit
Meg: Veit hvordan han har det. Stay strong bro.

Muted

Jeg må skyndte meg å mute helten hans før han rekker å si noe.

Jeg kan jo uansett se om han forsøker å snakke, men nå kan jeg forsøke å forestille meg at han sier noe fint.

Det blinker hver gang han snakker. Det blinker nå. Men kanskje det er noe annet som forårsaker blinkingen.

Bedre ikke å vite.

Når jeg taper kan jeg lukke spillet før det begynner å blinke igjen.
Da slipper jeg å forestille meg at han snakker, de tingene han sier.

Raskt – lukke – alt f4. Vente til jeg er sikker på at jeg er død.

Så kan jeg åpne spillet og begynne på igjen.

Skrevet av
Peder Gjersem

Del siden

Del gjerne teksten!

Publisert 24. august 2016

Jeg sitter på flyet fra Beirut til Istanbul. Vi er i rute, pusten går jevnt og nesten umerkbart fra de to som sitter ved siden av meg. Varmen i Libanon har fulgt meg inn, det renner små svetteperler nedover nakken, håret klistrer seg til skallen.

Les